VÅRGLEDER

VÅR.... Vend blikket mot lyset. Noe forundelig er i ferd med å skje. Livets evige utfoldelse jager bort vinternattens gjenferder... - ukjent -

Våren strøk meg forsiktig på kinnet Vislende smøg den seg forbi og hvisket om spennende ting i vente. - ukjent -

Våren I bjerkelier og blåveisbakker, i kløft og skar står vårens blomster på ny og flammer blant klungerbusker og slanke stammer med løv og bar. Og bekken nynner sin glade vise fra gry til kveld. Og elva velter seg bred og brummer når fossesprøyten som perler skummer fra stupbratt fjell. Og snøen bråner. Og mørket svinner fra nut og tind. Og alt som slumret bak nattekulden står ungt og levende fram fra mulden i sønnavind... -Arne Paasche AAsen 1939-

Jeg velger meg april! Jeg velger meg april! i den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,- i den blir somren til! - Bjørnstjerne Bjørnson -

På vei mot vår Til og fra ditt hverdagsyrke førte veien alle år... Men en morgen kan du stanse på din vandring: Det er vår! Du ser plenene i parken frodig grønnes mot det blå - du ser unge blonde bjerker ta sin sommerkjole på... Og du kjenner - som et kjærtegn - solens varme mot ditt kinn. Og det er som sluser sprenges av en styrtsjø i ditt sinn. Nye håp og djerve drømmer bærer tanken vidt av sted. Nye verd'ner kan du skimte der de gamle brente ned. Når en hverdagsvandrers hjerte finner vårens melodi løfter drømmens kongeørner sine vinger mot det fri. Dine levedagers lengsel roper glad mot solens ild: Morgenrøde - jeg er rede. Prøv min styrke - slipp meg til! -Arne Paasche AAsen- 1959

Alle fugler små de er..... Alle fugler små de er kommet nå tilbake! Gjøk og sisik, trost og stær synger alle dage. Lerka jubler høyt i sky, ringer våren inn på ny. Frost og snø de måtte fly. Her er sol og glede! Blomster hvite, gule, blå titter opp av uren, nikker nå så blidt, de små, etter vinterluren. Skog og mark i grønne skrud kler seg nå på Herrens bud. Knopper små de springer ut. Her er sol og glede! Lille søster! Lille bror! Kom, så skal vi danse! Plukke blomster så til mor, Mange, mange kranse! Synge, tralle dagen lang! Kråkestup og bukkesprang! Takk, o Gud, som enn en gang gav oss sol og glede! -Johan Nicolaisen-