Då skal vi vandra isaman ute, der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
som kruser med dogg vårt hår, som kruser med dogg vårt hår.
Vi skal ikkje sova frå høysåteangen, og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag under bleikblå himlen
til fuglane lyfter veng, til fuglane lyfter veng.
Og kjenna at vi er i slekt med jorda, med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
like til morgongry, like til morgongry.