”Gå ikke foran meg, kanskje jeg ikke følger.
Ikke gå etter meg, kanskje jeg ikke leder.
Gå ved siden av meg – vær min venn!”
I ødemarka kan du lære dette:
Erämaassa oppia voi sen:
Tärkeää on yksinkertainen,
vaivaiskoivu, kelottunut puu,
polku, joka eteen avautuu...
Det som er viktig er enkelt,
dvergbjørka, en tørrfuru,
sti, som foran deg er åpen.
Naturen er romslig,
Luonta on avaramielinen
ja kärsivällinen.
Se ei vaadi eikä soimaa,
vaan odottaa ja antaa
Se on Luojansa kaltainen,
päästää kiirreiset menemään,
mutta puhelee kuuntuleville.
og tålmodig.
Den forlanger ikke og klandrer ikke,
Bare venter og skjenker.
Den er som skaperen selv,
de travle lar han gå,
men taler til dem som hører.
Livet gir oss tilbake,
det vi gir livet.